Kunsten å bo i kollektiv

Å være student er en egen fase i livet, og den utarter seg på ulike måter for ulike mennesker. Noe de fleste kommer til å oppleve er en bankkonto som ser ut til å være svindlet hver måned, en del festing, men kanskje heller med noe rødt framfor noe blankt i glasset, og en litt dypere samtale enn den du hadde på russetreff, eksamensnerver på et nytt nivå og mange nye bekjentskaper. De fleste kommer også til å oppleve å måtte forholde seg til andre mennesker på en annen måte enn tidligere, og da tenker jeg på det beryktede kollektivet. Å bo i kollektiv kan ha så mange fine sider, men det kan dessverre også ha en del irritasjonsmomenter. Nå er jeg så heldig som bor i parbolig og kun deler vaskekjeller med andre mennesker, men det betyr ikke at jeg ikke merker at det bor andre i nærheten. 

En ting er at det er som en berg og dalbane fordi du aldri vet når den neste store festen blir. Den kan komme snikende innpå, begynne med litt lav musikk som du ikke kan tillate deg å irritere deg over. Men før du vet ordet av det, har denne lave musikken utviklet seg til et helvete av en house-fest. Plutselig dunker det i gulvet og du prøver febrilsk å suge opp litt kunnskap fra boka foran deg, men alt du hører er ord som "money" "gangsta" "hoes" som banker seg inn i øregangene. Med andre ord ikke de redskapene du trenger til å bestå eksamen. 

Så har vi den andre type festing, som slår ned som lyn fra klar himmel. Den treffer deg når du minst venter det; når du ligger under dyna og er på vei til drømmeland kl.02.00 en hverdagsnatt. Plutselig har naboen bestemt seg for å ha en heidundranes fest rett utafor soveromsvinduet. Her skal stemmene helst overdøve musikken, og røyken skal innhaleres som om de allerede var dausjuke hele gjengen. 

Det er noe med det å være i en helt annen sinnstilstand enn partyfolket utafor vinduet ditt. Det er også noe dritt å ikke kunne styre den musikken som skal holde deg våken. Jeg kjenner sinnet bygger seg opp inni meg, og jeg har så lyst til å være hun kjipe kjerringa som bare hyler ut i natta: "Hold kjeft!!" Istedenfor tenker jeg det de fleste andre vet og tenker: Når man bor i kollektiv som student, så må man regne med den slags. Dette er tross alt ikke et pleiehjem. (Men vi har faktisk et pleiehjem rett over veien her, og jeg håper virkelig stakkarne der inne ikke blir tvunget til å ligge og høre på Lil Waynes dype tekster hele natta lang.) 

Når det er sagt så har jeg vært den kjipe som har klaga på støy. Dette gjelder støy som har foregått på hverdager på natta. Det er faktisk ikke innafor. Fredag og lørdagskveld er mer naturlig. 

Bråk generelt, er altså den store synderen. Tidligere hadde det vært en episode her på huset hvor politiet ble innkalt. Jeg ble stående og prate med en nabo nede i gangen, som lurte på om jeg hadde hørt noe mistenkelig den dagen. Greia var at det hadde jeg. Jeg hadde hørt hyl og skriking og noen som løp som en elefant ned trappene. Problemet er bare at denne skrikinga hører jeg stadig vekk. Det er tydeligvis noen jenter som har en enorm trang til å bare gå bananas til alle døgnets tider og løpe og skrike ned trappene. Dessverre har ørene mine fått så nok av bavian-oppførselen at de i dette tilfellet valgte å sile det ut. Rett og slett. 

Helt til slutt, fordi samvittigheten tar meg litt, her er noen positive sider ved å bo i kollektiv:

- Det er sosialt, selv om du ikke nødvendigvis prater med folk, så er de liksom bare der. Det er alltid en eller annen i samme båt som ser på Game of Thrones på rommet sitt istedenfor å lese. 

- Du får følelsen av å være litt tryggere. Hvis det skjer noe, så er det alltids mange folk på bygget som kan varsle. Dette er særlig godt i nødssituasjoner. Et eksempel var i fjor da jeg hørte noen svært ivrige franske studenter rope "Northern lights!!" og jommen spratt jeg opp og løp ut på balkongen i nattkjolen for å glane på himmelen litt. Godt å ha en jungeltelegraf! 

- Det er stadig noe sosialt å være med på. Grilling ute foran bygget eller bare en hjemmefest på et oppholdsrom. Mulighetene er mange. 

og til sist, et bilde som overhode ikke passer med innholdet i dette innlegget, men som passer til det å være student sånn generelt sett:


 

 

Publisert: 23.05.2016 @ 21:34 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 1

1 kommentar

Postet av: Ariel Charlotte

Dato: 23.05.2016 Tid: 23:35 URL: http://arielc.blogg.no
Tror nok ikke kollektiv hadde vært noe for meg, men kult innlegg da!

Skriv en ny kommentar

hits