Du som stirrer

Du befinner deg på bussen etter en lang dag på skolen. Plugger inn noe musikk i ørene og vil helst stenge omgivelsene ute. Tenker på trivielle ting som: "Hva skal vi ha til middag i dag? Har Kiwi noe tilbud tro?" Og der sitter et eller annet menneske på andre siden av deg, og bare glaner uhemmet. Dette kan gjelde både menn og kvinner i alle aldre. Jeg synes ofte det er litt eldre damer. Altså, var det noe dere lurte på? Dette fremmede mennesket bare stirrer intens, smiler ikke, kommer ikke med en kommentar. Kanskje personen har en eller annen lidelse? Isåfall får jeg bare respektere denne mystiske sykdommen. Men herregud da, har jeg noe i trynet? Hva er det du egentlig vil med den stirringa? 

Man skulle jo tro at man i vår tidsalder har bedre ting å stirre på enn fremmede mennesker. F.eks. Netflix kan nå sees på mobil og iPad. En ting er å bare se på andre mennesker, bare observere kort. Noe helt annet er å dedikere seg til mer enn et halvt minutts stirring på et uskyldig menneske. Jeg lurer på om dette andre mennesket prøver å stirre hull i sjela mi. Har vi en slags konkurranse? Første som blunker taper liksom. 

Jeg klarer ikke å tolke disse blikka. De har hverken noe positivt eller negativt ved seg. De bare er. Kanskje denne personen har falt ut mentalt og nå er tvunget til å fokusere på nærmeste objekt i et ubegrenset tidsrom. Kanskje er dette et forsøk på å kommunisere ved hjelp av telepati. Kanskje er et av disse menneskene kidnappet og forsøker å signalisere dette til meg, den slitne studenten på bussen som fantaserer om lasagnen fra Toro og litt Netflix. Eller kanskje har dette mennesket akkurat fått synet sitt tilbake og ønsker å feire dette mirakelet ved å stirre i hjel alle vedkommende ser.

Uansett hva grunnen er: Det går vel an å i det minste smile, eller si hei? Hvis du først skal stirre såpass lenge, så kan du i det minste gjøre noe mer utav det. 

Takk for meg.



Kan også være dette fenomenet. 

 

Publisert: 24.05.2016 @ 21:53 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 4

4 kommentarer

Postet av: Snippen

Dato: 24.05.2016 Tid: 22:05 URL: http://www.snippen.blogg.no
Haha, er så enig i det du skriver, men skal innrømme at jeg selv har stirret på noen, haha :D Håper du har hatt en flott dag! Feel free til å ta en titt innom bloggen min og følge den :)

Postet av: Maren

Dato: 25.05.2016 Tid: 20:03 URL: http://Marenbl.blogg.no
Hehe du skriver så bra og helt sant:). Jeg synes det er så kleint hvis noen ikke viker med øynene, bare glaner! Helt tragisk :)

Postet av: Alexandra

Dato: 26.05.2016 Tid: 23:49 URL: http://www.kyasverden.com
Jeg opplevde en sånn intens stirring en gang. Jeg stirret tilbake. Intenst!

Vi satt i nesten 10 minutter å bare stirret. Så kom bussen til byen, jeg reiste meg for å gå av, den andre personen reiste seg også. Jeg bestemte meg for å spørre personen hvem som vant. Han så på meg og sa: "Vant hva da?"

Jeg svarte med: "Vant stirrekonkurransen vår vel."

Han svarte med å åpne baggen sin og ta frem en førerstokk. Du vet, sånn som blinde folk bruker.

Jeg tror jeg krympet minst 20 cm og klarte såvidt å mumle et "Beklager" før jeg snudde meg og løp.

Postet av: Maria

Dato: 21.09.2016 Tid: 22:08 URL: http://mariagii.blogg.no/
Alexandra: Oi, huffamei! Dette var jo nokså tragikomisk.... Haha

Skriv en ny kommentar

hits