Ulike typer på treningssenteret

Så var det på'n igjen. Få seg medlemskap på det treningssenteret. Stå der i svette tights og glane på Friends uten lyd mens beina går på samlebåndet. Klø seg i huet foran alle apparatene mens du prøver å finne ut av hva som skal hvor. 

Eller, er det så ille? Egentlig ikke. Ikke alltid. Jeg har mine perioder. Noen dager trives jeg veldig godt blant svette fremmede mennesker. Noen dager er det deilig å stå der med tightsen å føle seg som et normalt menneske som trener på senter etter forelesning. Alle er vi her i samme ærend, i samme båt: Vi skal trene bort flesket. Eller bygge muskler. Eller bare sjekke inn på Facebook og dermed erklære til vennelista at denne jenta eller gutten trener faktisk. 

I dag hadde jeg en sånn dag på senteret som egentlig var veldig fin. Jeg kom meg på mølla, fikk svetta bort noen kalorier, og følte meg bra. Men da jeg for første gang begynte å se på de rundt meg i rommet, oppstod det straks irritasjonsmomenter. Et eksempel: To gode venninner ved apparatene. Hver sin rosa singlet. Prater og fniser. Bruker apparatene gjør de, eller? Jeg ser jo at de bruker apparatet på et vis, men hele seansen er så giddalaus at selv jeg ser at denne treninga ikke gir noe særlig utbytte. Hun ene legger seg med beina opp på en ball, og der ligger hun en stund. Så tar hun et par halvveis situps hvor hodet såvidt forlater gulvet, før hun etter kort tid bare må sjekke hva som skjer på mobilen. Og der ligger hun. Med beina på en sånn svær gummiball og nesa nede i skjermen. 

Dette er jo ikke min sak. Jeg burde ikke irritere meg. Folk må gjøre som de vil. Bra at de kom seg på senteret osv. Det som irriterte meg var at disse to opptok et apparat jeg verket etter å bruke selv. Jeg er ikke noen form for proff, men jeg synes faktisk at jeg tør å dra på litt; jeg bruker litt tyngre vekter enn jeg er komfortabel med, og jeg gjør øvelsene ordentlig. Sånn har det ikke alltid vært, men jeg har på en måte tatt til fornuft og forstått at skal man først trene, så får man pokker meg trene ordentlig. Ikke noe må bare sjekke face, eller må bare ha en lang samtale med venninna mi. 

Når du først begynner å observere vil du se at det er mange typer på senteret. En av typene er representert gjennom disse jentene. De som er der fordi de skal "trene". Men egentlig skal de være sosiale og se søte ut i den nye toppen sin. Noe sånt.

Så har vi hardcore folka. De som sikkert er bitre over at senteret har en no-singlet policy. Ikke noe muligheter for å strut your stuff her. De som putter på vekter som kan få en amatør som meg til å svimle. Ser for meg skrekkscenarioet at en av de vektene faller ned på en uskyldig tå. De lager gjerne litt lyd i det de løfter på vektene, og vrir ansiktet i en tøff krigsgrimase mens svetta og hårvoksen renner ned i øya. 

Så har vi de som ikke aner hva de gjør. Som setter seg ned på et apparat og ser hjelpesløst rundt seg etter forsterkninger. SOS liksom. Så en sånn fyr i dag. Han satte seg bokstavelig talt ned på en maskin, og der satt han bare og glodde på alle andre uten å løfte en finger selv. Kan godt hende han trengte litt stimuli og inspirasjon til en roman, eller kanskje han bare ikke var vant til å se folk. Finnes jo nok av studenter som murer seg inne på en hybel med et fort av Netflix og PC-spill. 



 

Publisert: 21.09.2016 @ 22:26 Kategori: Maria har en mening Kommentarer: 2

2 kommentarer

Postet av: tanketromling

Dato: 21.09.2016 Tid: 22:46 URL: http://tanketromling.blogg.no/
Haha herlig! Lo høyt!

Postet av: Maria

Dato: 22.09.2016 Tid: 11:30 URL: http://mariagii.blogg.no/
tanketromling: Hehe, så gøy å høre :D

Skriv en ny kommentar

hits