Arkiv måned: mai 2016

Du som stirrer

Du befinner deg på bussen etter en lang dag på skolen. Plugger inn noe musikk i ørene og vil helst stenge omgivelsene ute. Tenker på trivielle ting som: "Hva skal vi ha til middag i dag? Har Kiwi noe tilbud tro?" Og der sitter et eller annet menneske på andre siden av deg, og bare glaner uhemmet. Dette kan gjelde både menn og kvinner i alle aldre. Jeg synes ofte det er litt eldre damer. Altså, var det noe dere lurte på? Dette fremmede mennesket bare stirrer intens, smiler ikke, kommer ikke med en kommentar. Kanskje personen har en eller annen lidelse? Isåfall får jeg bare respektere denne mystiske sykdommen. Men herregud da, har jeg noe i trynet? Hva er det du egentlig vil med den stirringa? 

Man skulle jo tro at man i vår tidsalder har bedre ting å stirre på enn fremmede mennesker. F.eks. Netflix kan nå sees på mobil og iPad. En ting er å bare se på andre mennesker, bare observere kort. Noe helt annet er å dedikere seg til mer enn et halvt minutts stirring på et uskyldig menneske. Jeg lurer på om dette andre mennesket prøver å stirre hull i sjela mi. Har vi en slags konkurranse? Første som blunker taper liksom. 

Jeg klarer ikke å tolke disse blikka. De har hverken noe positivt eller negativt ved seg. De bare er. Kanskje denne personen har falt ut mentalt og nå er tvunget til å fokusere på nærmeste objekt i et ubegrenset tidsrom. Kanskje er dette et forsøk på å kommunisere ved hjelp av telepati. Kanskje er et av disse menneskene kidnappet og forsøker å signalisere dette til meg, den slitne studenten på bussen som fantaserer om lasagnen fra Toro og litt Netflix. Eller kanskje har dette mennesket akkurat fått synet sitt tilbake og ønsker å feire dette mirakelet ved å stirre i hjel alle vedkommende ser.

Uansett hva grunnen er: Det går vel an å i det minste smile, eller si hei? Hvis du først skal stirre såpass lenge, så kan du i det minste gjøre noe mer utav det. 

Takk for meg.



Kan også være dette fenomenet. 

 

Publisert: 24.05.2016 @ 21:53 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 4

Kunsten å bo i kollektiv

Å være student er en egen fase i livet, og den utarter seg på ulike måter for ulike mennesker. Noe de fleste kommer til å oppleve er en bankkonto som ser ut til å være svindlet hver måned, en del festing, men kanskje heller med noe rødt framfor noe blankt i glasset, og en litt dypere samtale enn den du hadde på russetreff, eksamensnerver på et nytt nivå og mange nye bekjentskaper. De fleste kommer også til å oppleve å måtte forholde seg til andre mennesker på en annen måte enn tidligere, og da tenker jeg på det beryktede kollektivet. Å bo i kollektiv kan ha så mange fine sider, men det kan dessverre også ha en del irritasjonsmomenter. Nå er jeg så heldig som bor i parbolig og kun deler vaskekjeller med andre mennesker, men det betyr ikke at jeg ikke merker at det bor andre i nærheten. 

En ting er at det er som en berg og dalbane fordi du aldri vet når den neste store festen blir. Den kan komme snikende innpå, begynne med litt lav musikk som du ikke kan tillate deg å irritere deg over. Men før du vet ordet av det, har denne lave musikken utviklet seg til et helvete av en house-fest. Plutselig dunker det i gulvet og du prøver febrilsk å suge opp litt kunnskap fra boka foran deg, men alt du hører er ord som "money" "gangsta" "hoes" som banker seg inn i øregangene. Med andre ord ikke de redskapene du trenger til å bestå eksamen. 

Så har vi den andre type festing, som slår ned som lyn fra klar himmel. Den treffer deg når du minst venter det; når du ligger under dyna og er på vei til drømmeland kl.02.00 en hverdagsnatt. Plutselig har naboen bestemt seg for å ha en heidundranes fest rett utafor soveromsvinduet. Her skal stemmene helst overdøve musikken, og røyken skal innhaleres som om de allerede var dausjuke hele gjengen. 

Det er noe med det å være i en helt annen sinnstilstand enn partyfolket utafor vinduet ditt. Det er også noe dritt å ikke kunne styre den musikken som skal holde deg våken. Jeg kjenner sinnet bygger seg opp inni meg, og jeg har så lyst til å være hun kjipe kjerringa som bare hyler ut i natta: "Hold kjeft!!" Istedenfor tenker jeg det de fleste andre vet og tenker: Når man bor i kollektiv som student, så må man regne med den slags. Dette er tross alt ikke et pleiehjem. (Men vi har faktisk et pleiehjem rett over veien her, og jeg håper virkelig stakkarne der inne ikke blir tvunget til å ligge og høre på Lil Waynes dype tekster hele natta lang.) 

Når det er sagt så har jeg vært den kjipe som har klaga på støy. Dette gjelder støy som har foregått på hverdager på natta. Det er faktisk ikke innafor. Fredag og lørdagskveld er mer naturlig. 

Bråk generelt, er altså den store synderen. Tidligere hadde det vært en episode her på huset hvor politiet ble innkalt. Jeg ble stående og prate med en nabo nede i gangen, som lurte på om jeg hadde hørt noe mistenkelig den dagen. Greia var at det hadde jeg. Jeg hadde hørt hyl og skriking og noen som løp som en elefant ned trappene. Problemet er bare at denne skrikinga hører jeg stadig vekk. Det er tydeligvis noen jenter som har en enorm trang til å bare gå bananas til alle døgnets tider og løpe og skrike ned trappene. Dessverre har ørene mine fått så nok av bavian-oppførselen at de i dette tilfellet valgte å sile det ut. Rett og slett. 

Helt til slutt, fordi samvittigheten tar meg litt, her er noen positive sider ved å bo i kollektiv:

- Det er sosialt, selv om du ikke nødvendigvis prater med folk, så er de liksom bare der. Det er alltid en eller annen i samme båt som ser på Game of Thrones på rommet sitt istedenfor å lese. 

- Du får følelsen av å være litt tryggere. Hvis det skjer noe, så er det alltids mange folk på bygget som kan varsle. Dette er særlig godt i nødssituasjoner. Et eksempel var i fjor da jeg hørte noen svært ivrige franske studenter rope "Northern lights!!" og jommen spratt jeg opp og løp ut på balkongen i nattkjolen for å glane på himmelen litt. Godt å ha en jungeltelegraf! 

- Det er stadig noe sosialt å være med på. Grilling ute foran bygget eller bare en hjemmefest på et oppholdsrom. Mulighetene er mange. 

og til sist, et bilde som overhode ikke passer med innholdet i dette innlegget, men som passer til det å være student sånn generelt sett:


 

 

Publisert: 23.05.2016 @ 21:34 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 1

Den klassiske studenten

Sover til klokka tolv i dag. Synes jeg fortjener det. Forrige natt ble det ca. 3 timers søvn. Det er prisen for å bo billig i et studentkollektiv. Studenter elsker å feste, og de er ikke stille når de gjør det. Jeg klarer ikke identifisere meg med den "klassiske" studenten som drikker masse hver uke og gir litt f i ansvar og eksamener. Det er jo nå vi er unge, eller? Jeg ligger med dyna over huet og propper i ørene mens jeg prøver å stenge ute bråket fra andre mennesker som tilsynelatende er i samme livssituasjon, men absolutt ikke samme humør som meg. Jeg synes ikke at det å være student er en unnskyldning for å ikke ta ansvar og ikke bry seg om mennesker rundt seg. Eller er jeg bare kjip som liker å få søvnen min? Kan godt hende det. Jeg er en sånn kjedelig student som handler inn middag for hele uka på Rema, og beholder kvitteringa som et diplom. Så flink jeg har vært, så voksen som handler inn for hele uka til en billig penge. Skryter av det til mamma. Haha. Jeg er en sånn student som faktisk brenner for faga jeg studerer. Som på fritida gjerne ser historiske dokumentarer eller leser nyheter om språk.

Det er ikke det at jeg er noe bedre enn de som fester hver uke. Jeg liker å feste jeg også! Det er bare det at når du ligger der under dyna natt til 17.mai, og gleder deg til å møte dagen med gode venner og god stemning, med Cider og ikke sprit, så føles den festtilværelsen hos naboen så fjern. 

Jeg skulle egentlig ha skrevet på oppgaven. Eller lest i boka. Istedenfor har jeg sett Friends, laget meg te (som nå sikkert er kald etter å ha glemt den på bordet under dette innlegget), og tenkt på alt som burde gjøres. Jeg prøver virkelig å sette meg inn i Martin Tranmæls revolusjonære hensikter på 1900-tallet, men hjernen min gidder liksom ikke. La oss heller se ut av vinduet. Nå har regnet stoppa, da burde du jogge deg en tur. Men jeg må lese? Men trening er også viktig. Nei, orker ikke bevege meg nå. Neivel, da får jeg lese. Nei, vil ikke lese heller. Vil ligge under teppet til jeg absorberes bort et sted uten ansvar for en stund. 

Vil aller helst være en av de sauene oppe på skolen som spiser gress og ser hovent mot forbipasserende. 
 

Publisert: 18.05.2016 @ 18:59 Kategori: Anbefalinger Kommentarer: 6

Oppdatering fra eksamensbobla

17.mai på tirsdag ja, akkurat. Av en eller annen grunn (eksamensperiode), så har ikke hjernen min klart å henge med i dagene. Jeg har planlagt lenge å klippe håret, men frisøren har vært for dyr fram til stipendet kom nå, og nå er det mest sannsynlig for seint. Jeg tok også en titt inn i klesskapet i stad, og der fant jeg kun to kjoler, en sort og en grå, som lyste mot meg. Det var stusselige saker. Jeg hadde innbilt meg at det var en langt mer 17.mai-passende kjole der inne, men det var altså rein fantasi. Nå blir alternativet å stikke inn til byen på siste-lita-shopping før den store dagen. Jeg vet ikke jeg, jeg bare føler at en helsort eller helgrå kjole ikke passer seg helt. Når det kommer til 17.mai tenker jeg meg heller en hvit, rød eller blomstrete kjole, litt mer liv! 

Dagene mine går litt i ett. Jeg er på skolen fra morgen til ettermiddag, og etter en heftig økt med lesing og snakking med min gode allierte, så bærer det hjem til PC-kroken hvor jeg må dedikere meg til eksamen nr.2. Jeg er svært reinslig av meg, men i det siste har jeg bare ikke hatt ork til å vaske alle klærne i den overfylte skittentøykurven eller vaske hele hybelen til det skinner. Heldigvis har jeg en utrolig god samboer som kunne imponere med reint hus, tom skittentøykurv og diverse annet husarbeid da jeg kom hjem fra skolen i ettermiddag. Kan dere tenke dere det gjorde dagen min?? Selv i min eksamentåke gliste jeg fra øre til øre da jeg møtte den rene hybelen. 



Dette er hva mine dager er fylt med, jeg er en martyr for kunnskapen! 

Publisert: 13.05.2016 @ 23:45 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 1
hits