Arkiv måned: oktober 2014

Det er ikke lett å være jente

Det er den delen av måneden igjen: alt med sukker i seg slukes i uanstendige mengder, humøret er like forutsigbart som været på Vestlandet og du lurer på hva i all verden du har gjort for å fortjene denne grusomme skjebne og hvorfor hele verden har bestemt seg for å gå imot deg akkurat nå.

Jeg snakker om PMS.

Det er samme regla hver måned: I det ene øyeblikket furter jeg verre enn en unge i trassalderen og det finnes ikke rasjonell tanke i huet. Det neste raser jeg over en filleting som at noen puster litt irriterende høyt eller sier noe uintelligent. Så ligger jeg plutselig i senga med dyna over hodet og gråter uten noen som helst grunn. Det er som om alt som er trist og forferdelig her i verden raser gjennom hodet mitt som en filmsnutt: Fattige radmagre barn i U-land med store brune øyne, den scenen i Ringeren i Notre Dame hvor Quasimodo blir bundet fast og kastet frukt på, en eller annen random trist piano sang eller tanken på mennesker som har mistet foreldrene sine.

Så befinner du deg på kjøkkenet og raserer kjøleskap og skuffer til du finner noe med den sukkermengden du trenger akkurat nå. Helst en sjoklade, eller kanskje to? Hadde jo igrunn smakt med en kake, og hva med en pose Sørlandschips? Du finner i alle fall noe og når du har jafset i deg denne junken blir du sittende og ta innover deg hva slags dritt du faktisk har spist og hvor mye du kommer til å legge på deg. Det er som om valkene vokser i samme øyeblikk og hele situasjonen skriker "patetisk". Så begynner du å grine litt igjen, fordi nå er du ikke bare en trist jente, men en trist feit jente. 




Det er iallefall min PMS periode kort og godt oppsummert. Noen flere som har opplevd lignende? Dere må for all del ikke la meg henge her alene, haha. 

 

Publisert: 29.10.2014 @ 21:11 Kategori: Maria har en mening Kommentarer: 26

Hva trening betyr for meg

Hei og hopp!

Det var lenge siden sist, folkens. Jeg må si at når det kommer til bloggingen så kommer jeg og går litt som jeg vil. Dette er jo tross alt min blogg, så jeg må nesten blogge når jeg faktisk føler jeg har noe å si. Uansett, dette innlegget har jeg tenkt litt fram og tilbake på, og jeg har funnet ut at jeg må bare skrive det. Jeg har sikkert skrevet noe lignende tidligere, men det får så være!

Nå har det seg sånn at jeg har gått en lengre periode uten å ha trent. Null og niks! Medlemskap på treningssenteret har ligget i lommeboken på sin faste plass, men motivasjonen har liksom forsvunnet et mystisk sted. Jeg har iallefall ikke hatt noe særlig overskudd, og har følt fort at ting kan bli et større ork enn de egentlig burde.

Så tenker jeg: treningen har for meg vært en stor redning i kritiske perioder i livet. Den hjalp meg ned mange kilo og løftet selvbildet betydelig. Mange sier at man ikke får bedre selvbilde eller selvtillit av å gå ned i vekt; jeg sier det kommer helt an på metoden. Min metode for å gå ned i vekt bestod i hardt og ærlig arbeid. Jeg spiste meg mett på god og sunn mat og trente ræva av meg. På den måten ble jeg stolt når kiloene raste av, fordi jeg visste nøyaktig hvor hardt jeg hadde jobbet for dem. Treningen ga meg mestringsfølelse på et helt nytt nivå; jeg gikk fra å være den jenta som hadde toppkarakterer på skolen, men som var dårlig stilt i gymtimene til å få selvtillit både teoretisk og praktisk sett.

Trening, dere: det gjør underverker for kroppen vår! Tenk på det, vi er skapt for å bevege oss; alt taler for det. Når du går, løper, svømmer, sykler eller danser så hyller hver fiber i kroppen din deg. Det er kroppen din som roper til deg: "Sånn skal det være! Det er dette du er skapt til!"

Så nå er jeg tilbake igjen. Beina brenner, skuldrene hyler, magen knyter seg og armene verker, men jeg føler meg topp! I går kom jeg meg på treningssenteret etter et langt opphold. Jeg trosset været (det er faktisk flom her på Vestlandet, haha), og gikk i oppoverbakke mens tightsen klistret seg til beina. Vel fremme på senteret fikk jeg kjørt meg på mølla og gjort en del styrkeøvelser. Ikke noe store greier for en som er i toppform, men for meg var dette begynnelsen på slik jeg vil fortsette å leve framover.

Det er ingenting som gir meg mer energi, glede, mestringsfølelse og selvtillit enn gode treningsrutiner. En kropp i god form smitter over på psyken. Hele systemet henger sammen og reflekterer hverandre.

Tidligere trente jeg for å gå ned i vekt, men nå trener jeg for å holde meg i form og ikke minst for å gi kroppen min den bevegelsen den er skapt for. 

Men en ting skal jeg innrømme: Det var søren meg ikke lett å stå der på treningssenteret og se alle som løper som rotter på speed på den tredemølla! Jeg er jo fullt klar over at jeg ikke er i god form lenger, men på et visst punkt måtte jeg tvinge meg selv til å stenge alle på det senteret ute. Dette har blitt sagt 1000 ganger før, men jeg synes det er så viktig at jeg sier det igjen: Trening handler kun om å konkurrere med deg selv! For min del funker det helt fint å trene alene, for da føler jeg at jeg fokuserer på mine egne prestasjoner og mitt tempo uten distraksjon fra andre. Men jeg forstår selvsagt også at det kan være kjekt med en treningspartner som pusher deg til å yte det lille ekstra når du bare vil legge deg ned og grine.

Uansett: Velg det du trives best med og stå på!

Dette ble et langt innlegg om trening, men jeg følte jeg trengte å bare få det ut: I'm back!

Noen flere som har kommet seg ut av sofaskallet sitt denne høsten? Jeg heier på dere alle! :)

 

Publisert: 29.10.2014 @ 20:56 Kategori: Trening Kommentarer: 7
hits