Arkiv mned: oktober 2014

Det er ikke lett vre jente

Det er den delen av mneden igjen: alt med sukker i seg slukes i uanstendige mengder, humret er like forutsigbart som vret p Vestlandet og du lurer p hva i all verden du har gjort for fortjene denne grusomme skjebne og hvorfor hele verden har bestemt seg for g imot deg akkurat n.

Jeg snakker om PMS.

Det er samme regla hver mned: I det ene yeblikket furter jeg verre enn en unge i trassalderen og det finnes ikke rasjonell tanke i huet. Det neste raser jeg over en filleting som at noen puster litt irriterende hyt eller sier noe uintelligent. S ligger jeg plutselig i senga med dyna over hodet og grter uten noen som helst grunn. Det er som om alt som er trist og forferdelig her i verden raser gjennom hodet mitt som en filmsnutt: Fattige radmagre barn i U-land med store brune yne, den scenen i Ringeren i Notre Dame hvor Quasimodo blir bundet fast og kastet frukt p, en eller annen random trist piano sang eller tanken p mennesker som har mistet foreldrene sine.

S befinner du deg p kjkkenet og raserer kjleskap og skuffer til du finner noe med den sukkermengden du trenger akkurat n. Helst en sjoklade, eller kanskje to? Hadde jo igrunn smakt med en kake, og hva med en pose Srlandschips? Du finner i alle fall noe og nr du har jafset i deg denne junken blir du sittende og ta innover deg hva slags dritt du faktisk har spist og hvor mye du kommer til legge p deg. Det er som om valkene vokser i samme yeblikk og hele situasjonen skriker "patetisk". S begynner du grine litt igjen, fordi n er du ikke bare en trist jente, men en trist feit jente.




Det er iallefall min PMS periode kort og godt oppsummert. Noen flere som har opplevd lignende? Dere m for all del ikke la meg henge her alene, haha.

Publisert: 29.10.2014 @ 21:11 Kategori: Maria har en mening Kommentarer: 26

Hva trening betyr for meg

Hei og hopp!

Det var lenge siden sist, folkens. Jeg m si at nr det kommer til bloggingen s kommer jeg og gr litt som jeg vil. Dette er jo tross alt min blogg, s jeg m nesten blogge nr jeg faktisk fler jeg har noe si. Uansett, dette innlegget har jeg tenkt litt fram og tilbake p, og jeg har funnet ut at jeg m bare skrive det. Jeg har sikkert skrevet noe lignende tidligere, men det fr s vre!

N har det seg snn at jeg har gtt en lengre periode uten ha trent. Null og niks! Medlemskap p treningssenteret har ligget i lommeboken p sin faste plass, men motivasjonen har liksom forsvunnet et mystisk sted. Jeg har iallefall ikke hatt noe srlig overskudd, og har flt fort at ting kan bli et strre ork enn de egentlig burde.

S tenker jeg: treningen har for meg vrt en stor redning i kritiske perioder i livet. Den hjalp meg ned mange kilo og lftet selvbildet betydelig. Mange sier at man ikke fr bedre selvbilde eller selvtillit av g ned i vekt; jeg sier det kommer helt an p metoden. Min metode for g ned i vekt bestod i hardt og rlig arbeid. Jeg spiste meg mett p god og sunn mat og trente rva av meg. P den mten ble jeg stolt nr kiloene raste av, fordi jeg visste nyaktig hvor hardt jeg hadde jobbet for dem. Treningen ga meg mestringsflelse p et helt nytt niv; jeg gikk fra vre den jenta som hadde toppkarakterer p skolen, men som var drlig stilt i gymtimene til f selvtillit bde teoretisk og praktisk sett.

Trening, dere: det gjr underverker for kroppen vr! Tenk p det, vi er skapt for bevege oss; alt taler for det. Nr du gr, lper, svmmer, sykler eller danser s hyller hver fiber i kroppen din deg. Det er kroppen din som roper til deg: "Snn skal det vre! Det er dette du er skapt til!"

S n er jeg tilbake igjen. Beina brenner, skuldrene hyler, magen knyter seg og armene verker, men jeg fler meg topp! I gr kom jeg meg p treningssenteret etter et langt opphold. Jeg trosset vret (det er faktisk flom her p Vestlandet, haha), og gikk i oppoverbakke mens tightsen klistret seg til beina. Vel fremme p senteret fikk jeg kjrt meg p mlla og gjort en del styrkevelser. Ikke noe store greier for en som er i toppform, men for meg var dette begynnelsen p slik jeg vil fortsette leve framover.

Det er ingenting som gir meg mer energi, glede, mestringsflelse og selvtillit enn gode treningsrutiner. En kropp i god form smitter over p psyken. Hele systemet henger sammen og reflekterer hverandre.

Tidligere trente jeg for g ned i vekt, men n trener jeg for holde meg i form og ikke minst for gi kroppen min den bevegelsen den er skapt for.

Men en ting skal jeg innrmme: Det var sren meg ikke lett st der p treningssenteret og se alle som lper som rotter p speed p den tredemlla! Jeg er jo fullt klar over at jeg ikke er i god form lenger, men p et visst punkt mtte jeg tvinge meg selv til stenge alle p det senteret ute. Dette har blitt sagt 1000 ganger fr, men jeg synes det er s viktig at jeg sier det igjen: Trening handler kun om konkurrere med deg selv! For min del funker det helt fint trene alene, for da fler jeg at jeg fokuserer p mine egne prestasjoner og mitt tempo uten distraksjon fra andre. Men jeg forstr selvsagt ogs at det kan vre kjekt med en treningspartner som pusher deg til yte det lille ekstra nr du bare vil legge deg ned og grine.

Uansett: Velg det du trives best med og st p!

Dette ble et langt innlegg om trening, men jeg flte jeg trengte bare f det ut: I'm back!

Noen flere som har kommet seg ut av sofaskallet sitt denne hsten? Jeg heier p dere alle! :)

Publisert: 29.10.2014 @ 20:56 Kategori: Trening Kommentarer: 7
hits