Arkiv måned: november 2014

Kunsten å finne den rette...

Maskaraen! Herregud for et slit det er. Jeg vet ikke om jeg er den eneste eller om andre der ute sliter med det samme, men å finne den rette maskaraen kan til tider virke mer håpløst en å finne den rette partner. Jeg har vært borti en del i mine år, helt fra jeg begynte med dette griseriet på ungdomsskolen til nå som jeg sitter her som 20 åring. Heldigvis har jeg ikke det problemet med korte og lyse vipper, faktisk (skryt skryt) så har jeg fått høre at jeg har ganske lange og svarte øyevipper naturlig. Men, det er noe med maskaraen som kan være litt avhengighetsdannende allikevel og jeg føler jeg ser mer våken ut med den på.

Men uansett, her for noen dager siden bestilte jeg en sånn fancy litt dyr maskara fra Kicks. Sjekket i kommentarfeltet om dette var trygge greier og mine mistanker ble avkreftet av ca. ti svensker som lovpriset den. Samt tre stykker som ikke synes den var noe særlig, men siden de var i mindretall valgte jeg selvfølgelig å overse deres mening. Jeg fikk den i posten og gledet meg til å prøve den. Problem nr.1: Børsten er litt vel liten. Nr.2: den sitter som lim på vippene! Har aldri måttet bruke så mye krefter og tid på å gni av en maskara, og selv etter det fant jeg små svarte klumper under øynene mine neste morgen. Nå skal det og sies at jeg ikke er tålmodig av natur, men jeg prøvde nå i det minste.

Nei, nå er det på tide at jeg lærer. Det er så typisk meg og ville prøve ut nye ting men gang på gang viser det seg at jeg egentlig er fornøyd med min gode gamle billig maskara fra H&M. Spesialtiplasset for brune øyne og greier.

Det er noe med lyset på badet som gjør huden min gul. Jaja, har alltid lurt på hvordan jeg vil se ut med en liten annen hudfarge.

Flere som sliter med å finne den rette maskaraen?

Publisert: 27.11.2014 @ 21:23 Kategori: Maria har en mening Kommentarer: 10

Teller ned dagene

Jeg har min egen lille countdown for tiden og det er ikke countdown til Londontur eller noe annet koselig; nei, jeg teller ned dagene til eksamen. Det er rart med det, humøret mitt går som en jojo for tiden: I det ene øyeblikket føler jeg meg rolig og selvsikker på stoffet, mens i det neste river jeg meg i håret og har lyst til å gi hele skolebygget fingern. Dette blir virkelig en kontrast til mitt forrige innlegg hvor jeg sprudlet over av glede, nå blir det litt klaging gitt. Men altså, her har dere noen tegn på at det nærmer seg eksamen:

- Hår, sminke, klær og bare hele utseendet generelt bryr jeg meg svært lite om for tida. Tar håret opp i en bestemorsknute hvorpå 80 % av håret tyter ut uansett. Sminke blir minimalt om jeg i det hele tatt orker å dra maskaraen over øyevippene. Klærne? Kun det mest praktiske. Har ikke lyst til å gå i Ola-bukse engang, men føler ikke at det er sosialt akseptert å daffe rundt i knæsj kosedress. Det får da være grenser for hvor sjuskete man skal se ut.

- Man er rett og slett stressa, noe som medfører at man kan bli irritabel på omgivelsene. (ikke ulikt PMS). Da jeg gikk hjem fra skolen istad var jeg sur på alt. Sur på joggeren som nesten løp på meg ned i en bakke iført kun svarte klær! Og dette var på kvelden så man kan trygt si at jeg ikke så en dritt. Kjentes ut som at hjertet hoppet noen meter ut i sida. Og syklistene! De durer jo bare på, kjører i helvete og hundre uten å plinge sånn at jeg faktisk blir advart om deres ankomst når de suser bak ryggen min i en lang bakke.

- Du får ALDRI lest nok! Ved mindre du ikke leser 24 timer i døgnet så får du dårlig samvittighet hvis du gjør noe annet å lese. Sitter jeg i sofaen og ser serier er det som om alle møblene bare roper til meg:"Burde ikke du lese da??" Jeg må konstant minne meg selv om at livet ikke går til helvete bare fordi jeg ikke gjør det strålende på eksamen. Sola står fortsatt opp dagen etter. 

Nei, som dere skjønner så er det helt ville tilstander her. I dag har jeg vært på skolen fra halv tolv til halv åtte og kjenner at hodet sprenger snart. 

Istad da jeg satt på lesesalen presterte jeg å rape høyt, haha. Verste var at jeg nesten ikke brydde meg, dette med eksamensstress overgår alt fra usminka tryner til tilfeldige rap i offentligheten. 



Flere som kjenner seg igjen i eksamenstress?

 

Publisert: 18.11.2014 @ 21:58 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 20

Jeg klarte det!

Jeg jogga akkurat rundt Mosvangen som er en turløype her i området hvor vi bor. Løypa er ca. 3,4 km lang og jeg har aldri klart å jogge hele runda uten å stoppe. Jeg har som tidligere nevnt hatt et langt opphold fra trening, men nå kjente jeg i hele kroppen at jeg måtte tilbake. Jeg satt hjemme alene i sofaen og så på serier og følte meg egentlig bare i dårlig humør. Så fikk kjæresten med meg ut på en joggetur, og vips så er humøret på topp! Så enkelt kan det faktisk være noen ganger. Dere aner ikke hvor glad og stolt jeg er, fuck Janteloven; jeg sier det som det er akkurat nå. Jeg hadde såå lyst til å gi opp minst fem ganger i løpet av hele turen, men jeg klarte det! Jeg jogget 3,4 km på 17 min. 

De siste gangene jeg har forsøkt å jogge rundt der har jeg bare blitt sur og gitt opp under halvveis. Jeg har skyldt på dårlig form og både det ene og det andre. Så gjorde kjæresten min meg oppmerksom på noe helt essensielt ved trening generelt (og særlig løping): Størsteparten av treninga foregår på et mentalt nivå. Kroppen klarer mye mer enn vi gir den credit for, det er i hodet det sitter. I mitt tilfellet har jeg hatt sperrer mentalt som har ødelagt for fremgangen min, men nå i kveld klarte jeg å fjerne disse sperrene og presse meg selv hardt. Jeg kjente at pizzaen jeg hadde spist noen timer før gnagde på magen og beinet begynte å gi etter, men jeg kunne bare ikke stoppe. 

Jeg anbefaler alle som trenger et kick å forsøke å nå et mål de har tenkt på lenge. Du blir så glad! Særlig nå midt oppi eksamenslesingen så synes jeg løping er den beste avkoblingen. Jeg lever aldri så mye i nuet som jeg gjør når jeg løper; alle tanker bare flyter videre. Hodet blir klart, og kroppen blir deilig sliten.

Ble et skikkelig skryteinnlegg det her, men jeg måtte bare få det ut. Dette er en følelse og et mål jeg vil huske! 




Publisert: 11.11.2014 @ 23:48 Kategori: Trening Kommentarer: 20

Produktet jeg ikke klarer meg uten

Dette innlegget er ikke sponset på noen som helst måte, men er kun min mening om et produkt jeg er veldig fornøyd med.

Det er kun ett skjønnhetsprodukt som jeg bruker hver dag, og det er A-creme. Jeg har nok skrevet et innlegg om denne tidligere, men den er så utrolig god at jeg må anbefale den til dere nok en gang! Selv fikk jeg denne anbefalt av ei venninne for en god stund tilbake. Jeg har selv litt tørr og sensitiv hud, og har hatt problemer med hudutslett. Jeg har prøvd mye på markedet når det kommer til fuktighetskremer for ansiktet, de vanlige "billig" merkene, samt dyrere kremer fra apotek som visstnok skal være veldig god for tørr eksemhud. Det jeg har opplevd med disse kremene er at de holder huden fuktig i en til to timer, og etter det er huden min (særlig nesa) helt tørr igjen. Med andre ord har ingen av de produktene jeg tidligere har brukt gitt noen langvarig eller betydningsfull effekt.

Det jeg liker best ved A-creme er at den varer hele dagen. Den holder huden fuktig og utrolig myk, og så lenge jeg påfører hver dag rekker jeg ikke å kjenne at huden blir tørr igjen.

A-creme gir god effekt på:

♥ Tørr og sensitiv hud

♥ Eksemhud

♥ Pga. innholdet av vitamin A er A-creme like god til å forebygge rynker som mange andre anti-rynkekremer på markedet

♥ forebygging mot strekkmerker

♥ funker bra som barnesalve

A-creme inneholder kun naturlige ingredienser, og har bestått av det samme siden den kom på markedet i 1953. Jeg vet ikke med dere, men en krem som har klart seg på markedet så lenge uten å måtte endre hverken utsendeet eller innhold gir meg en følelse av at dette er god kvalitet. A-creme inneholder IKKE parfyme, og er IKKE testet på dyr.

Vil dere vite mer om A-creme og hva den inneholder så klikk dere gjerne inn på denne linken: http://www.helsekost-shop.net/Shop/Product/A-Creme-uparafyme/8000

Publisert: 04.11.2014 @ 18:43 Kategori: Anbefalinger Kommentarer: 13

Vegetarmandag og student tips



Hver uke har kjæresten og jeg vegetarmandag! Denne uka ble det vegetarpizza, som smaker utrolig godt. Det som er så digg med pizza er at du kan putte på akkurat hva du vil etter smak og jeg savner aldri kjøttet; pizzaen er jo så god i seg selv!

Vi varierer veldig med fyllet etter hva vi har liggende eller hva vi er i humør til, men denne gangen ble ingrediensene slik: løk, hvitløk, svarte oliven, rød paprika, brokkoli og cherry tomater, toppet med Jarlsberg ost i skiver, mm!

Selv om jeg ikke er vegetarianer de andre dagene i uka så håper jeg at dette kan inspirere andre litt til å gi kroppen og miljøet en liten pause fra alt kjøttet som konsumeres hele tiden. En tenker jo ikke over det til vanlig kanskje; men herregud så mye kjøtt vi putter i oss her til lands! For mange består både frokost og lunsj i kjøttpålegg på brødskiva: salami, skinke, pølse, kalkunskinke og you name it. Så kommer middagen, og hva gjør vi da? Jo vi kjører likesågodt på med enda mer kjøtt! Kjøttboller, spagetti og kjøttdeig, kyllingfilet, pølser i brød o.s.v. o.s.v.

Jeg for min del klarer meg fint med litt mindre kjøtt og da føler jeg også at det er helt greit å kutte ned der jeg kan og vil. Dessuten kan det være mye lettere å få i seg de anbefalte fem om dagen gjennom vegetarmåltider. Se bare på vår vegetarpizza: her har vi allerede fem!

Okei, da er det nok veggisprat fra meg. Siden det tross alt er mandag så var det forelesning i dag. Jeg må si det var noe drit at noen skulle polere asfalten rett utenfor vinduet vårt til morgenen i dag, for det var et heidundranes bråk uten like. I mitt øre og trøtte hode kjentes det ut som at noen borret seg inn i ørene mine, haha, ganske så brutal skildring det her. Men skole blir det uansett, og etter forelesning bar det videre til kollokviegruppe i nordisk språkstruktur. Jeg er så glad for at jeg meldte meg på denne gruppa, her får jeg muligheten til å stille alle de dumme spørsmålene mine og få glimrende svar fra en veldig flink lærer som er bachelor student. Siden vi ikke er så mange så spør vi om ting og hjelper hverandre alle sammen. Vi får også gjort en del oppgaver, og nå før eksamen er dette så gull verdt at dere aner ikke! Jeg har virkelig fått supert utbytte av dette tilbudet, og jeg føler at jeg har fått svar på så mye som jeg ikke kunne fra før av.



Så, til alle dere studenter der ute: hvis det finnes tilbud om kollokviegrupper på deres studie så kast dere på! Det er så nyttig at dere aner ikke akkurat nå engang, men dere vil bli så takknemlige når eksamen nærmer seg og dere har fått gjort oppgaver i fellesskap og fått svar på ting dere lurer på.

Det var alt jeg hadde på hjertet om denne dagen. Ønsker alle som leser en fortsatt fortreffelig mandagskveld!

Publisert: 03.11.2014 @ 20:47 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 10

"Østlendinger er snobbete og vestlendinger er snille"

Dette er et innlegg jeg har hatt lyst til å skrive en liten stund nå. Jeg er østlending (fra Vestfold), og studerer i Stavanger. På fester og andre sammenkomster hvor man møter folk, så er det blitt en greie at vi spør om hvor i Norge folk kommer fra, og kanskje gjør noen et morsomt forsøk på å etterligne en eller annen dialekt. Alt dette er helt harmløst mener jeg, og dette er en helt naturlig drift alle mennesker har; vi er jo nysgjerrige på hverandre!

Det jeg ikke synes er greit er når enkelte skal begynne å fortelle om hvor fæle eller fantastiske noen mennesker fra den ene siden av landet er vs. den andre siden. Jeg har havnet oppi diskusjoner med noen vestlendinger om nettopp dette. Det er flere som har fortalt meg om sine dårlige erfaringer med særlig Oslo-folk. De påstår hardnakket at "vi østlendinger" er snobbete, arrogante og sure. Mens vestlendinger er tilsynelatende bare blide og snille?

Min erfaring er at slik generalisering ikke gir mening på noe plan. Jeg har møtt dårlige mennesker på Vestlandet, og jeg har møtt dårlige mennesker på Østlandet. Jeg har også møtt fantastiske og snille mennesker på Østlandet såvel som på Vestlandet. Poenget mitt er; Man kan ikke ta en liten del av befolkningen og si at "dere er slik" kun basert på den geografiske beliggenhet. Slik stereotypisering er en forenkling av virkeligheten som jeg mener ikke gjenspeiler den virkeligheten det er snakk om.

Min mening er at mennesker er forskjellige, og det er ikke deres geografiske beliggenhet som avgjør hvordan de oppfører seg mot deg; men deres egne unike personlighet. Jeg kan umulig avgjøre om mennesker er snillest på Vestlandet eller Østlandet selv om jeg har bodd begge steder, det blir helt meningsløst. 

Jeg er veldig nysgjerrig: Er det noen av dere som leser som har opplevd/diskutert lignende ting? Hva mener dere?




Publisert: 02.11.2014 @ 15:47 Kategori: Maria har en mening Kommentarer: 16

Et fengsel av klær

I dag skulle det egentlig ikke bli noe shopping, men både kjæresten og jeg fant ut at vi trengte noen nødvendigheter likevel. Så da skjedde ting i omvendt rekkefølge: cafèbesøk med kake og kaffe først, og shopping etterpå.

Skjerfet ser nesten brunt ut på bildet, men det er faktisk burgunder. Ullvotter er et must nå som vinteren snart gjør sitt inntog her til lands, og hvis du som meg befinner deg på den vestlige siden av dette langstrakte land så kommer en paraply garantert handy. 

Det jeg liker best ved høst/vinter er å pakke seg godt inn i store deilige skjerf og gode tjukke jakker. Men dette er også de tingene jeg gleder meg til å slippe når våren kommer. Det føles nesten som at jeg pakker meg inn i et lite "klesfengsel", for så og endelig kunne kaste klærne av og nyte friheten av vår. 

Akkurat nå sitter jeg med en liten hodepine og en sjokolade milkshake ved min side. Det er gøy å feste litt, men jeg kjenner at jeg ikke er den typen som kunne festet hele helgen. Tenk så kjipt da: Når man først er ferdig å feste er det søndag, og da går tiden så fort og vips så er det mandag og skole igjen. Nei, jeg må ha en sånn skikkelig kose-slappe-av kveld med masse godteri på bordet og noe sløvt på TV-en, perfekt!

Da håper jeg dere fine lesere har gode og varme klær til å møte vinteren i og at dere får en fin lørdagskveld!

Publisert: 01.11.2014 @ 17:35 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 19

Hvem var dere i går?

Halloween; en kveld som i barndommen var reservert for å banke på dørene til fremmede og tigge godis med vennene dine. Det var alltid en eller annen kjiping som ga blaute pepperkaker eller gamle søte mennesker som likesågodt tok noen epler fra treet sitt i hagen. 

Nå er Halloween fest og fyll og slutty kostymer. Det er mange som ikke er så fan av Halloween og mener kanskje at dette er en dum og kommersiell tradisjon fra USA som vi i Norge ikke har noe med. De har kanskje rett og, men: jeg synes nå at det å kle seg ut er en fin avveksling; en god anledning til å få lov til å kle seg ut som noe helt absurd, men du slipper i allefall å være deg selv for en stund. For let's face it: Uansett hvor fornøyd du er med deg selv, så blir man kanskje lei sitt eget tryne etter x antall år? Haha, en litt merkelig tanke, men jeg har noen ganger tatt meg selv i å være nysgjerrig på hvordan det ville vært å være en helt annen person. 

Gårsdagen gikk til rusbrus, smågodt, fest, morsomme kostymer, fake blod og nattmat på kebabsjappa. Det er veldig morsomt å gå rundt på byen og se på flodhester, Pikachuer i heldrakt, alver og djevler. 

Historien om mitt kostyme: I utgangspunktet hadde jeg bestilt meg et pirat zoombie kostyme fra Alphageek, men kostymet kom ikke fram før sent på ettermiddagen, og da var jeg allerede på andre siden av byen med dårlig tid. Det ble isteden en svart kjole og forferdelig zoombie sminke. Jeg synes nå det var gøy å se helt forjævlig ut, jeg tror til og med jeg klarte å skremme et par unger på ferja, mohah. Mot slutten av kvelden ble jeg så trøtt på ferjen hjem igjen at da jeg så det forferdelige zoombie trynet mitt i gjenskinnet i vinduene, følte jeg virkelig at det passet hele modusen min der og da, lol. 

Her har dere noen bilder fra gårsdagens festligheter: (Bildene er av forferdelig mobilkamera kvalitet, så beklager det! Men jeg synes faktisk det ga bildene en litt blurry Halloween effekt, ikke sant?)




Vi var så heldige å ha med oss selveste Paven på tur! Han fikk merkelig nok veldig mye oppmerksomhet for kostymet sitt ute blant folk, hehe.

Det var min kveld! Hva med dere som leser? Hvem var dere i går?

 

Publisert: 01.11.2014 @ 17:01 Kategori: Hverdagsprat Kommentarer: 8
hits